Emnevisning

  • DVM-Pluss - informasjon og påmelding skoleåret 2018/19

    OBS! Påmeldte elever etter 24/6 2018 20:00 vil stå på venteliste for skoleåret 2018/19.

    På denne siden vil du blant annet få informasjon om:

    • påmelding
    • hvordan tilbudet kan brukes til å gi tilpasset undervisning til ungdomsskoleelever som ønsker større utfordringer i matematikkfaget
    • hva som kreves for å delta
    • pedagogisk modell
    • faglig innhold

    Ikke nøl med å ta kontakt med oss for ytterligere spørsmål: dvmsupport@udir.no.

  • Påmelding

    Tre elever på skjermDVM-Pluss har en helautomatisert påmelding. Elevene må kjøre et refleksjonsverktøy for å finne ut om tilbudet passer for dem. Etter at refleksjonsverktøyet er gjennomført, kan elevene melde seg på. Dette skjer i samråd med lærer på lokal skole.

    Rutinene for påmelding er som følger:

    1. Lærer logger inn med Feide på dvm.iktsenteret.no.og registerer denne lisensnøkkelen:

      MC3U-5AKQ-8BJY

      Om du ikke finner din skoleeier, er det fordi ”Den virtuelle matematikkskolen” ikke er aktivert i Feides kundeportal. 
      Dette gjøres av Feide-administratoren i din kommune, og gjøres kun en gang for hele kommunen.


    2. Etter innlogging kan lærer hente lisensnøkkel til elever som ønsker å melde seg på.

    3. Elevene logger seg inn på dvm.iktsenteret.no, registrerer lisensnøkkelen, og gjennomfører refleksjonsverktøy og påmelding.

  • Hva er DVM-Pluss?

    DVM-Pluss er et nettbasert tilbud til elever på  8. og 9. trinn på ungdomsskolen med høy måloppnåelse som ønsker større utfordring i matematikkfaget. Elevene skal gjennom sin deltakelse dele og uttrykke matematiske ideer og kommunisere matematematikk med andre elever, både skriftlig og muntlig.

    DVM-Pluss er et supplement for elever som trenger  ekstra utfordringer i matematikk, og som ønsker å følge et ordinært skoleløp. Undervisningsaktivitene skjer i DVMs plattform og i et virtuelt klasserom. DVM-Pluss fokuserer på matematiske problemløsningsoppgaver. Tradisjonell undervisning der læreren presenterer et nytt emne, etterfulgt av individuelle øvingsoppgaver, oppleves ofte som lite utfordrende av mange elever. DVM-Pluss tilbyr utforskende undervisning med oppgaver som utfordrer elevene til å:

    • resonnere
    • kommunisere med andre elever både skriftlig og muntlig
    • bruke ulike representasjoner og matematisk notasjon
    • se mønstre og generalisere

    Det er viktig at ungdomsskolen velger ut elever som møter forutsetningene og kan delta gjennom hele utprøvingen.

    Eksempel på undervisning kan sees i emnet "DVM-Pluss: Eksempel på undervisningsopplegg" etter at innlogg og registerering av lisensnøkkel.

    DVM-Pluss:  Nettbasert tilbud

     

  • Hva kreves av skolene for å delta i DVM-Pluss?

    DVM-Pluss er et nettbasert tilbudUngdomsskolen må være tilknyttet FEIDE.

    I tillegg må nødvendig IKT-infrastruktur være på plass. Dette innebærer:

    • datamaskin med oppdatert nettleser
    • usb-hodetelefoner med mikrofon
    • webkamera
    • god internettforbindelse
    • Geogebra må være  installert på elevenes maskiner. Geogebra er gratis og kan lastes ned fra www.geogebra.org.

    • Nettbrett fungerer til mye i DVM, men noe innhold er dessverre ikke tilpasset nettbrett. Dette er hovedsakelig eksternt innhold som krever flash og/eller ikke er tilstrekkelig tilpasset for nettbrett. Det er derfor mulig å bruke nettbrett til det meste av innholdet i portalen, men DVM-organisasjonen vil ikke gi support på problemstillinger relatert til nettbrett. For deltakelse i undervisningen i det virtuelle klasserommet er pc/mac/chromebook et krav, da nettbrett-appen har begrenset funksjonalitet. Det er viktig at dere tester at infrastrukturen er på plass før dere søker om deltakelse. Test av infrastruktur kan gjøres ved følge linken under.

    Test av infrastruktur

    Det er viktig at alle deler av testen er vellykket på elevenes datamaskiner.

    Skoler som deltar forplikter seg til å:

    • godkjenne samtykkeerklæringen ved første innlogging.
    • sørge for at IKT-infrastrukturen er på plass for eleven.
    • sørge for at elevene kan sitte uforstyrret under sanntidsøktene.  Dersom flere elever skal sitte i samme rom må avstanden mellom dem være så stor at de ikke forstyrrer hverandre. 
    • delta med elever i fire problemløsningsoppgaver gjennom skoleåret 18/19, og gi tilbakemelding om sine erfaringer.
    • ha en kontaktperson som er ansvarlig for å besvare henvendelser fra prosjekt.

    Alle skoler får tilbud om å delta på dagssamling om DVM-Pluss i Oslo i august 2018.

  • Pedagogisk modell

    I alle de fire oppleggene skal elevene arbeide med problemløsningsoppgaver. Det legges stor vekt på at elevene skal samarbeide og kommunisere matematikk. Hvert opplegg er delt inn i to undervisningsøkter, og hver undervisningsøkt følger en IGP-prosess som består av en individuell del, en gruppedel og en plenumsdel. Individuell del gjøres kun før den første delen og vil samtidig fungere som en påmelding til opplegget. Det vil ikke være plass til alle elevene i hvert opplegg. Fjorårets pilot viser at et hektisk skoleår gjør at ikke alle elevene har anledning til å være med på alle oppleggene. Derfor tar vi dette året inn flere elever som selv avgjør om de har tid til å være med før hvert opplegg. Elevene melder seg på etter prinsippet "førstemann til mølla" ved å svare på den individuelle oppgaven og velge ønsket tidspunkt for undervisning. Det vil bli flere undervisningstider å velge mellom, men det er viktig at elevene vet om de har anledning til å bli med før de melder seg på.

    Selve gangen i de to undervisningøktene er like med unntak av individuell del som kun skal gjøres før første del. Ei undervisningsøkt kan beskrives slik:

    -       I – individuelt

    Elevene arbeider på egen hånd med et eller flere matematiske problem. Besvarelsen skal levers inn og godkjennes av nettlærere. Det individuelle arbeidet er en forberedelse til gruppearbeidet. Hvis den individuelle delen ikke er godt nok besvart, vil nettlæreren gi en tilbakemelding til eleven som får mulighet til å levere på nytt. I denne delen møtes ikke elevene og nettlærer i sanntid, men nettlæreren vil være tilgjengelig til å svare på eventuelle spørsmål fra den enkelte elev til gitte tidspunkt. Elevene vil også få mulighet til å samarbeide hvis de ønsker det.

    -       G – Gruppe

    Elevene og nettlærer møtes i sanntid og arbeider i grupper. Gruppene bestemmes av nettlæreren, og vil være de samme for begge undervisningsøktene. Elevene presenterer det individuelle arbeidet for hverandre på gruppa, og arbeider videre sammen om en eller flere matematiske problem. I denne delen vil nettlæreren veilede gruppene og svare på spørsmål. Gruppa gir en samlet besvarelse på oppgavene, og sender de inn til nettlærer.

    -       P – Plenum

    Etter gruppearbeidet møtes elevene som er på samme hovedgruppe til en felles del. Her blir interessante strategier og løsningsmetoder løftet fram, sammenlignet og diskutert. Gruppene kan bli bedt om å dele sine strategier og løsninger for resten av gruppa.

     Oppgavene baserer seg på ulike matematiske problem, og legger vekt på kommunikasjon og samhandling. Ettersom begrepet problem eller problemløsning har ulike betydninger og ofte blir sett på som synonymt med tekstoppgaver i matematikkundervisningen (Leer, 2009), har vi valgt å definere det slik: ”Et problem er en oppgave hvor problemløseren ikke vet hvordan han skal komme videre i løsningprosessen, og ingen kjent løsningsmetode kan brukes. For å løse et problem må eleven bruke eksisterende kunnskap i en ny situasjon”. Problemløsningsoppgaver kan være et eksempel på dette. Slike typer matematiske problem er også beskrevet i Wæge & Nosrati (2015), og bruken av slike oppgavetyper i undervisningen kan bidra til å utvikle elevenes forståelse i matematikk.

    I tillegg til problemløsningsoppgaven vil elevene få ekstraoppgaver som de skal arbeide med mellom de ulike delene i IGP-prosessen. Med ekstraoppgavene vil elevene få mulighet til å trene på å bruke ulike løsningsstrategier og på å bruke ulike tilnærminger til å løse matematiske problem. Flere av disse ekstraoppgavene vil derfor være tilknyttet problemløsningsoppgavene. Det legges ikke opp til at elevene må samarbeide for å løse ekstraoppgavene, men DVM-plattformen vil legge til rette for samhandling mellom elevene.

  • Faglig innhold

    DVM-pluss har som mål å legge til rette for at elevene utvikler sin matematiske kompetanse og samtidig opplever glede og engasjement gjennom arbeidet med matematikk. Matematisk kompetanse kan beskrives ved hjelp av fem komponenter som til sammen utgjør det Kilpatrick og hans kolleger kaller ”mathematical proficiency” (Kilpatrick, Swafford & Findell, 2001), her oversatt til norsk.

    1. Forståelse: Forstå matematiske begreper, representasjoner, operasjoner, prosedyrer og relasjoner 

    2. Beregning: Utføre prosedyrer, som involverer tall, størrelser og figurer, effektivt, nøyaktig og fleksibelt 

    3. Anvendelse: Formulere problemer matematisk og utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer 

    4. Resonnering: Forklare og begrunne en løsning til et problem, eller utvide fra noe kjent til noe som ikke er kjent 

    5. Engasjement: Være motivert for å lære matematikk, se på matematikk som nyttig og verdifullt, og tro at innsats bidrar til økt læring i matematikk

    Algebraisk tenkning

    Med utgangspunkt i at DVM-pluss ikke skal erstatte elevenes ordinære opplæringstilbud, men skal fungere som et supplement til den ordinære undervisningen, vil ikke tilbudet dekke alle hovedområdene av læreplanen for matematikk etter 10. trinn. Det faglige innholdet i DVM-pluss tar utgangspunkt i algebraisk tenkning. Algebraisk tenkning kan sees på som prosesser knyttet til generalisering, resonnering om ”det generelle”, struktur, mønster, sammenhenger, og formalisering av disse. Algebraisk tenkning går også på tvers av ulike matematiske temaer i skolen. Målet er ikke at elevene bare skal bli flinke i algebra, men i matematikk generelt fordi kompetansen er sentral i matematisk tenking. Et fokus på å gi elevene algebraisk kompetanse vil gi dem mulighet til å se matematikkfaget som en helhet, og samtidig gå dypere inne i forståelsen for hvordan de ulike matematiske temaene henger sammen.

    Matematisk kompetanse består av fem sammenflettede tråder (oversatt utgave, hentet fra Kilpatrick, Swafford, & Findell, 2001, p. 117)